Rogn blir brukt i trefordelingsindustrien og som fyringsved.
Rogneveden er hard og seig, og egner seg godt som dreieemne og som skaft til forskjellige verktøy og redskap. Tidligere ble rogn også brukt til å lage ski.
Barken kan brukes til garving.
Rogn vokser som pionertre og i skogbryn i store deler av Europa inkludert Island og i Vest-Sibir, Kaukasus og Nord-Anatolia. Den er formrik, og i Norge finnes underartene skogrogn og fjellrogn. Den sistnevnte har blad som er hårløse på undersiden og avlange frukter. i Europa mangler rogn bare på Svalbard, Færøyene, steppene i Øst-Europa og de varmeste områdene ved middelhavet. treet er utbredet over hele norge, opp til 1500 moh. i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sanfjord. Rogna er lyskrevende, tåler mye ving, og kand bli opptil hundre år gammel.
Treet kan bli opptil ti meter høyt, avhenging av klima. Langskysten og i fjellet kan rogn også finnes i buskform. Unge trær er slanke og kjegleformet i kronen, men etter som de blir elde blir de mer avrundede og buskete. Dette er fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen. treet feller bladene om høsten. barken er brun og glatt, men på eldere trær kan den sprekke opp.
Rogn er som treslag hard og seig. ytteveden er gylded og lys.
Kjerneveden er lysebrun.
Duodjebloggen 